Fjærmidd (Megninia spp.)
Fjærmidd er en type midd som kan føre til sykdom hos et stort antall fuglearter, inkludert høns, kalkun, duer, ender og spurvefugler.

Det er oppdaget mer enn 25 arter av fjærmidd på høner, men sammenlignet med rød hønsemidd og Nothern fowl mite har forekomst av fjærmidd i liten betydning på verdensbasis.

Smittestoff og smitteveier
Det finnes mer enn 2000 arter av fjærmidd. Med en størrelse på 350-500 mm er de mindre enn både lus og rød hønsemidd, og en kan tydelig skille mellom hann- og hunnmidd.

Fjærmidd lever hele sitt liv på verten. De legger egg på fjærene og lever og spiser på fjærdrakten. Fjærmidd utvikler seg i flere stadier, fra egg til voksen via et larve- og to nymfestadier.

Smitte skjer i hovedsak ved at nymfer vandrer over ved direkte kontakt mellom fugler. I motsetning til rød hønsemidd lever fjærmidd hele sitt liv på verten, og i liten grad i miljøet rundt. Smitte via mennesker, utstyr og avfall har derfor mindre betydning, og regnes som lite sannsynlig.

Sykdomstegn og diagnostikk
En infeksjon med fjærmidd er vanskelig å oppdage, men kliniske symptomer kan observeres hos fugler som er hardt angrepet, og sykdommen kan få store dyrevelferdsmessige konsekvenser.

Det er beskrevet symptomer som kløe, fjærplukking, dermatitt og underernæring, i tillegg til en nedgang i eggproduksjon på opptil 20 %.

Fjærmidd identifiseres ved undersøkelse med mikroskop.

Forekomst
Fjærmidd forekommer på hobbyhønsbesetninger, men sykdommen er ikke meldepliktig i Norge, og det finnes derfor ingen statistikker.

Tiltak
Sykdommen er ikke meldepliktig i Norge.

Fjærmidd smitter kun ved direkte kontakt mellom fugler, og det er derfor mindre sannsynlig parasitten overføres fra hobbyhønshold til kommersielt fjørfehold.

Det er viktig å merke seg at flokker med frittgående verpehøns som holdes utendørs vil være mer utsatt for overførsel av sykdommer, både fra hobbyhønsehold og fra ville fugler.

Fjærmidd er en liten (ca. 0,5 mm lang) gråaktig hvit fjærmidd. Den sees som støv/flass på fjærene. Ved å rufse fuglene i fjærene over et mørkt underlag vil støv som beveger seg på underlaget være tegn på infeksjon med fjærlus.

Behandling
Alle dyr i flokken behandles med ektoparasittmiddel. I litteraturen er det oppgitt at acaricider (pyretrin, triklorfon, diklorvos, ivermectin, selamectin) har effekt mot fjærmidd.

I tillegg til behandling av dyra må dyrerommet rengjøres grundig med varmt vann og såpe, spesielt vagler og redekasser. Før vasking settes i gang må gammelt strø og redemateriale fjernes sammen med alt annet løst materiale og skitt. Avslutt gjerne denne grovrengjøringen med støvsuging.

Etter rengjøringen behandles huset med acaricide midler (i litteraturen er pyretroider, fosforsyreestere og karbamat oppgitt å ha effekt). Huset/rommet må da stå lukket en stund etter behandlingen, for eksempel 1-2 dager, før hønene slippes inn.