Høner og andre fugler kan smittes med mange ulike salmonellavarianter. De vanligste i Norge er S. Typhimurium samt andre varianter som ofte settes i sammenheng med smitte via fôr.

Bakteriene S. Gallinarum biovar Pullorum og S. Gallinarum biovar Gallinarum forårsaker sykdommene «Hvit kyllingdiaré» – en alvorlig sykdom hos hønsefugler som gir dårlige klekkeresultater og høy kyllingdødelighet – og «Hønsetyfus» – en alvorlig sepsistilstand først og fremst hos voksne dyr.

Bakteriene kan overføres fra hønas eggstokk til rugeegget, og dersom en høy andel egg er infisert, vil klekkeresultatene være dårlige, eventuelt vil man finne mange sterkt svekkede dyr like etter klekking. Dersom færre egg er infisert, vil sykdommen gjerne bli merkbar først ved 5 til 10 dagers alder og ha størst omfang i andre og tredje leveuke.

Syke kyllinger virker nedstemte, henger med vingene og har diaré. Anstrengt respirasjon kan også være et framtredende symptom. Dødeligheten kan bli høy, men denne varierer fra det ubetydelige og helt opp til 100 %. Etter en gjennomgått infeksjon kan de overlevende kyllingene virke svekket, og en viss andel av dyra vil forbli smittebærere til opp i voksen alder.

Salmonella i Norge
Salmonella påvises sjelden hos norske husdyr og i norskprodusert mat. Mennesker kan bli syke av denne bakterien.

Salmonellose er en B-sykdom og forekomst av eller mistanke om salmonellose skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet.

Smittestoff og smitteveier
Bakterier innenfor slekten Salmonella forårsaker sykdommen salmonellose. De fleste av de over 2500 ulike variantene av Salmonella kan gi sykdom hos mange arter inkludert husdyr og menneske. Det finnes også friske smittebærere som skiller ut bakterien uten å vise tegn på sykdom.

Bakteriene skilles ut med avføring og smitter via forurenset fôr, mat eller vann og ved kontakt med infiserte dyr eller mennesker under dårlige hygieniske forhold. Salmonellabakterier kan overleve flere måneder i organisk materiale og under visse betingelser oppformeres i fjøs og miljø.

Spesielt dersom Salmonella gir sykdom hos dyrene kan det skilles ut store mengder salmonellabakterier og infeksjonen kan spres raskt fra dyr til dyr i en besetning.

Det er ikke uvanlig at Salmonella smitter til husdyr via infisert fôr. Noen dyr blir syke (f.eks en del hunder), mens andre dyr, f.eks svin og storfe, i hovedsak forblir friske. Erfaringsmessig forsvinner disse variantene fra dyrene hvis smittekilden (fôret) fjernes.

Salmonella vokser godt i lettbedervelige matvarer som oppbevares uten tilstrekkelig kjøling. Bakterien kan også overleve i lang tid i tørre matvarer som for eksempel krydder og sjokolade.

Mennesker kan smittes av Salmonella via direkte kontakt med dyr eller via forurenset mat. De senere årene har man også blitt oppmerksom på at mennesker kan smitte dyr med Salmonella, for eksempel personer som har pådratt seg salmonellainfeksjon i utlandet.

Sykdomstegn og diagnostikk
Det vanligste symptomet er diaré, men av og til, spesielt hos unge, gamle eller svekkede individer, sees alvorligere symptomer og av og til dødsfall. Sykdommen behandles med væsketilførsel og diett. Antibiotika benyttes vanligvis ikke.

«Hvit kyllingdiaré» kan ha et svært akutt forløp med få spesifikke funn ved obduksjon. Ved lengre sykdomsforløp vil man kunne se spredte, lyse knuter i leveren, bukhinnebetennelse, blindtarmsbetennelse, manglende oppsuging av plommen og plommesekkbetennelse. I noen tilfeller ses lyse, svulstaktige knuter i lungene, hjertet og kråsveggen. Noen kyllinger kan også få leddbetennelse, særlig i haseleddene. På voksne dyr vil man kunne finne eggstokkbetennelse.

Ved histologisk undersøkelse ser man multifokal, nekrotiserende eller pyogranulomatøs betennelse i affiserte organer. Diagnosen hvit kyllingdiaré stilles ved dyrking og identifisering av bakteriene. Videre er påvisning av serumantistoffer mot bakterien i agglutinasjonstester svært nyttig, ikke minst i flokkundersøkelser for påvisning av friske smittebærere. En må imidlertid være oppmerksom på at også andre salmonella-arter kan gi positive serologiske resultater.

Diagnostikk
Diagnostikken er basert på bakteriologisk dyrkning av egnet prøvemateriale med påfølgende typing av påvist Salmonella.

Det er viktig å videre karakterisere isolatene for å oppklare sykdomsutbrudd og spore opp smittekilder. Metoder for å karakterisere Salmonella inkluderer blant annet fagtyping, undersøkelse av resistensegenskaper og ulike molekylære metoder som pulsfelt-gelelektroforese (PFGE) og multi-lokus variansanalyse (MLVA).

Forekomst
Hvit kyllingdiaré ble første gang diagnostisert i Norge i 1929 og var et betydelig problem fram til 1950-tallet. I perioden 1947 – 1955 ble andelen positive besetninger redusert fra 33 % til 0 % som en følge av obligatorisk prøvetaking og avliving av smittede flokker, og det norske kommersielle fjørfeholdet var av de helt første i verden som ble kvitt sykdommen.

I perioden 1959 – 2003 var det ingen rapporter om denne sykdommen, men i 2003 ble den påvist i en hobbyhøns-besetning med diaré og økt dødelighet de første leveukene. Sykdommen ble igjen påvist i 2005, denne gangen hos ei voksen høne fra en hobbybesetning.