Aspergillus er en muggsoppslekt som er vidt utbredt over hele verden som saprofytter i miljøet (jord, luft, vann, støv, planter, kompost). Noen arter er opportunistisk patogene for mennesker og dyr og flere arter kan produsere mykotoksiner (soppgifter).
Aspergillus-arter produserer store mengder sporer som lett spres via luft. Sporene kan inneholde allergener og har derfor også potensiale til å kunne forårsake allergi og astma. Aspergillus som sykdomsfremkallende agens får stadig økt betydning.

Aspergillose er en fellesbetegnelse på sykdomstilstander forårsaket av muggsopp i slekten Aspergillus.

Smittestoff og smitteveier
Det er først og fremst Aspergillus fumigatus som er årsak til aspergillose, men også A. flavus, A. niger, A. nidulans, A. terreus m. fl. forekommer. Disse artene er varmekjære og har evnen til å germinere og vokse godt ved kroppstemperatur eller høyere (37-48 °C) noe som gjør de til effektive patogener. A. fumigatus er også sterkt angioinvasiv (vokser inn i blodkar) og kan ved hematogen spredning gi infeksjon i nær sagt alle organer. Vanligste smittevei er via luftveier, men også via mage/tarm etter inntak av muggent fôr.

Inhalasjon av aspergillussporer er en vanlig, dagligdags affære. Normale slimhinner og et friskt immunapparat vil vanligvis klare å fjerne sporene som inhaleres, og ingen infeksjon eller symptomer vil oppstå. Hos individer med nedsatt immunforsvar (pga sykdom eller medisiner) kan sporene lettere germinere og resultere i kolonisering og invasjon av vev. Individer med astma og allergi kan også være mer utsatt for aspergillusinfeksjoner. Massiv eksponering, dårlig fôr, dårlig ventilasjon, støvete miljø, kronisk stress mm er også faktorer som øker risikoen for infeksjon og allergi.

Aspergillus og toksiner
Flere arter av Aspergillus kan produsere mykotoksiner (soppgifter) som er helseskadelige for både dyr og mennesker. Blant disse er aflatoksin det mest kjente, og produseres av artene A. flavus og A. parasitticus. Aflatoksin er først og fremst levertoksisk (leversvikt, leverkreft) og immunotoksisk. Vanligste kilde til forgiftning er via næringsmidler som nøtter (peanøtter, paranøtter, pistasjnøtter, hasselnøtter), fiken og mais.

Andre mykotoksiner og sekundære metabolitter (f.eks gliotoksin) regnes som en viktig virulensfaktor hos Aspergillus, for å undertrykke immunapparatet og dermed øke infeksjonsevnen til soppen. Det er også kjent at gliotoksin og tremorgener er toksiske for blant annet storfe. Blant annet surfôr som er kontaminert med Aspergillus kan inneholde slike stoffer.

Sykdomstegn og diagnostikk
Aspergillose er primært en luftveisinfeksjon, men som kan generalisere og infisere nær sagt alle vev og organer. Vevspreferanser kan imidlertid variere en god del fra art til art. De vanligste formene for aspergillose hos dyr er; luftsekk- og lungeinfeksjon hos fugler, sinonasale infeksjoner hos hund og katt, luftsekkmykose hos hest og mykotisk abort hos storfe.

Symptomer ved allergisk aspergillose kan være tungpustethet, hoste, bronkitt og forverring av astmaproblemer.

Ved nekrose og granulomer bør invasiv soppinfeksjon alltid være med som en differensialdiagnose.

Fugler
Fugler er de dyra som er aller mest utsatt for aspergillose. Både viltlevende fugler og tamfugler/fjørfe som holdes av mennesker. Infeksjonen ses primært i lunger og luftsekker. Mykotisk trakeitt er også beskrevet. Spredning til hjernen er ikke uvanlig. Aspergillose hos fjørfe kan opptre i en akutt eller kronisk form. Akutt aspergillose ses oftest hos høne- og kalkunkyllinger og kan resultere i høy morbiditet og mortalitet. Kronisk aspergillose opptrer hos voksne fugler og blir ofte ikke oppdaget før slakting.

Særlig i kalkunbesetninger kan mortaliteten bli svært høy med store økonomiske tap.

Symptomer kan være pustebesvær, sløvhet, anoreksi, avmagring. Gule noduler (av varierende størrelse og konsistens) og plakk kan sees i lunger, luftsekker og slimhinner. Pelsliknende vekst av sopp kan observeres i luftsekkene.

Forekomst
Betydningen av aspergillose hos dyr og mennesker har økt over de siste tiårene. Aspergillus er vidt utbredt over hele verden og finnes overalt i miljøet. Det finnes ca 200 ulike arter, men kun noen få av disse er opportunistisk patogene. Aspergillose er påvist hos mennesker og nesten alle domestiserte dyr og fugler så vel som i mange ville arter. Det kan opptre på mange ulike vis, alt fra lokale infeksjoner til dødelig disseminert sykdom så vel som allergisk respons ved inhalering av sporer. Hos dyr er aspergillose først og fremst en luftveisinfeksjon, men som kan generalisere til andre organer. Vevspreferanser kan imidlertid variere mye fra art til art. Vertsfaktorer og miljøfaktorer er viktig for utvikling av infeksjon. Individer med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt.

Tiltak
I professionell oppdrett behandles aspergillose med soppdrepende midler som enten gis topikalt eller systemisk (oralt eller intravenøst). Azolederivater og amphotericin B er de vanligst brukte medikamentene. Der det er mulig vil kirurgisk fjerning av infisert vev i kombinasjon med systemisk behandling som regel øke sannsynligheten for vellykket behandling.

Tidlig diagnose og behandling er avgjørende for prognosen.

Førstevalg ved behandling er azoler. Aspergillus fumigatus er normalt følsom, men azoleresistens forekommer i økende grad.

Som hønseholder  med aspergillose i flokken er det spesielt viktig å forhindre at høner som har aspergillos ikke kan komme i kontakt med syke dyr eller at syke dyr avlives sånn at gjensidig forurensning forhindres. Veterinæren kan gi råd om dette.

For deg som har høner som hobby må prioriteten ligge i å forhindre forurensningen. Et tørt opphold er veldig viktig her. Et gulvbelegg av høy eller trefiber hindrer fuktige flekker. Bunnstrø absorberer fuktighet, slik at overflaten forblir tørr.

Røyketabletter
Aspergillus sopp kan effektivt kontrolleres med røyktabletter. Disse tablettene gir en røyk med det aktive stoffet formycen. Formycene dreper soppene, noe som fører til at fugler er mindre utsatt for å få aspergillose. Fordelen med røyk er at den når steder som ikke kunne nås med en spray eller andre flytende produkter. En pakke med røyktabletter er tilstrekkelig for et hønsehus på 100 m3.

Kan kjøpes her:
Felleskjøpet
Avem

CID-2000
Hønsehuset og utstyr kan behandles med CID-2000, et desinfeksjonsmiddel som ikke bare dreper sopp, men også bakterier og virus. Ved å desinfisere med CID-2000 regelmessig, får soppen ikke sjansen til å infisere hønene.

Kan kjøpes her:
Felleskjøpet

Ropa-B
Hønenes motstand kan økes ved å supplere kostholdet med ekstra vitaminer. Dette gjør det vanskeligere for soppen å infisere hønene.

Kan kjøpes her:
Felleskjøpet
Avem